Kompostering – må det lukte?

Assosiasjonene til kompostering er for de fleste relatert til hauger eller binger i hagen, eller i storskala på søppelanlegg med ranker. Fra denne typen kompostering er det normalt at det kommer noe ubehagelig lukt, spesielt når man vender eller graver i massen.

Årsaken er at man får ulike betingelser på ulike steder i massen, og ulike betingelser over tid: I enkelte soner vil det være liten tilgang på oksygen (anaerobe forhold), og mikroorganismer som lever best under anaerobe forhold vil ”vinne kampen om tilværelsen”. I deres omdanning er gasser uten oksygen blant sluttproduktene, f eks CH4(metan) og dihydrogensulfid (H2S, lukt av råtne egg).

Disse opprinnelige (og fortsatt utbredte) måtene å kompostere på er årsaken til en utbredt misforståelse: Mange tror at kompostering må avgi en viss lukt. Faktum er imidlertid at denne luktgenererende prosessen ikke er kompostering; det er en ”råteprosess” som skjer parallelt med komposteringen, i enkelte deler av massen med lav tilgang på oksygen.

Kompostering defineres ofte som ”en biologisk aerob prosess som krever tilførsel av oksygen”. Denne tilsynelatende ”smør på flesk” formuleringen presiserer et sentralt poeng: Om man ikke lykkes med tilførsel av oksygen til hele massen blir ikke hele prosessen aerob, som er det viktigste kriteriet for å karakterisere det som kompostering.