Studien ble utført av The Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) og ble nylig publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology. Forskerne fant at matavfall fører til utslipp av drivhusgasser gjennom hele matproduksjonskjeden. Det vil si hele veien fra produksjon, transport og lagring til avfallshåndtering.

Studien konkluderte med at reduksjon av matavfall ville ha en betydelig innvirkning på klimaet. For eksempel ville en reduksjon av matavfall med 25% kunne redusere utslippene fra matproduksjonssystemet med 8%. Dette tilsvarer omtrent 0,5 gigatonn CO2-ekvivalenter per år.

I tillegg til å redusere utslippene, ville en reduksjon av matavfall også ha andre fordeler. Som for eksempel bidra til å øke mattilgangen og redusere behovet for å produsere mer mat. Dette ville igjen redusere presset på naturressurser som vann og jord.

Samlet sett viser denne studien at matavfall er en stor kilde til utslipp fra matproduksjonssystemet. Å redusere matavfall vil ha en betydelig innvirkning på klimaendringene og bidra til en mer bærekraftig matproduksjon. Det er på tide at vi alle tar ansvar for å redusere mengden mat vi kaster, men det minste vi kan gjøre er å utnytte matavfallet på en bedre måte.

Og akkurat det prøver vi i Jordpro å gjøre noe med ved å tilby en effektiv prosess for å omdanne matavfallet til ny gjødsel og jord.

Grønne tak, eller vegetasjonskledde tak, som fagfolk gjerne omtaler det har sannsynligvis eksistert siden mennesker ble lei av å bo i huler. Etter langt tid hvor dette i Norge har vært forbeholdt hytter er interessen på vei opp igjen som tiltak mot klimaendringer.

Klimaendringene spås å føre til både mer tørke og kraftigere regn. Grønne tak ses ofte først og fremst på som tiltak for å redusere og forsinke avrenningen fra tak, men bidrar også til å øke det biologiske mangfoldet. Planter og blomster på tak i bystrøk bidrar til å gi næring til bier og andre insekter som videre har positiv effekt på resten av næringskjeden.

Ekstensive eller intensive tak

Forskere skiller gjerne mellom grønne tak ut fra hvor mye oppfølging de krever. Ekstensive tak krever lite stell og tåler tørke bra, mens intensive tak må vannes ellers designes for å tåle tørke.

For å tåle tørke kan man legge et tykkere lag med jord, men det øker vekten og øker kostnadene da byggingeniørene må dimensjonere kraftigere. Lav vekt, men god evne til å holde på vann vil være den ønskede kombinasjonen.

Forsker på grønne tak med biokull

Forskere på NIBIO jobber for å finne den optimale kombinasjonen av ulike materialer for å oppnå akkurat denne kombinasjonen. Biokull ser ut til å være en viktig brikke i å finne den beste blandingen da det er et meget lett materiale som holder godt på vannet. I forskningsprosjektet gir biokull også gode effekter på jordstrukturen og reduserer hvor mye jorden synker sammen over tid.

Bedrer klimaregnskapet

Biokull har også en effekt innen karbonfangst og -lagring. Etter hvert som klimaregnskap blir viktigere for nybygg vil grønne tak med høy andel biokull kunne forbedre klimaregnskapet på det enkelte bygg.

Jordpro produserer selv biokull av fornybare kilder og sammen med vår unike komposteringsprosess kan vi skreddersy ulike jordblandinger til spesifikke formål og krav som grønne tak krever. 

Kontakt oss for å få tilbud på leveranse av spesialkomponerte jordblandinger, både med og uten biokull.

Hvilke krav ville plantene satt til jorden hvis de fikk velge fritt, hvilke egenskaper ville jorden da hatt? Nå er planter ulike, men under går vi gjennom noen generelle ønsker som gjelder de fleste planter.

Mulighet for å vokse

De færreste planter har røtter som klarer å borre seg gjennom hardpakket jord. Jorden bør derfor bestå av ulike elementer som gjør at det er ganger og hulrom som røttene kan benytte. Hvis det er for mye av de minste partiklene – som leire – kan jorden bli svært hard og uvelkommen for røtter. Jordblandingen bør derfor optimalt bestå av partikler av ulik størrelse som hindrer at den blir for hard.

Men jorden kan også bli hardpakket hvis den jevnlig presses sammen. Trafikkerte stier kan være nok til å pakke jorden så mye at røttene får vanskelig for å etablere seg. Bruk av tunge maskiner i landbruket gir også en utfordring for mange bønder.

Vann

Det aller meste av liv trenger vann i en eller annen form for å overleve. De fleste planter tar opp vannet de trenger gjennom røttene – fra jorda. Jordas evne til å holde på passe mengde vann blir derfor viktig.

Vann trengs for å holde i gang alle prosessene i plantene og for å holde stengelen oppspent. Får den for lite vann ser vi lett at blader og grener begynner å henge.

I tillegg fordampes det vann fra bladene – det hindrer at den tar skade av for mye sol.

Luft – til røttene

Tilgang til luft er sjelden noe problem for bladene, men røttene trenger også luft! Det finnes sumpplanter som har lufttransport inni røttene, men de fleste planter trenger luft til røttene fordi cellene i planten «puster».

Blir jorda for full av vann kan planten rett og slett dø av luftmangel og at jorden begynner å råtne.

Næring

Vannet strømmer fra røttene og oppover i planten og tar med seg næringsstoffer som trengs i cellene. Hele 14 forskjellige grunnstoffer trengs – og i passe mengde. Både næringsmangel og for mye næring kan være et problem, som ved overgjødsling. Jordas evne til å holde på næring og porsjonere den ut i passe mengder kan her være avgjørende.

Temperatur

Planterøttene trenger passe temperatur for å kunne fungere. Blir det for varmt kan de dø og blir det for kaldt kan røttene også dø, eller i beste fall gå i dvale.

Skadelige stoffer

Noen stoffer kan skade planterøtter om det blir for mye av de, ikke bare rene giftstoffer, men også av stoffer de trenger.

Godt selskap

I god jord er det gjerne et yrende mikroliv. I en neve jord er det gjerne flere organsimer enn mennesker på jorda. Samspillet mellom alt mikrolivet forskes det mye på, men mye er fremdeles ukjent. Alt fra bakterier, sopp og større dyr som spretthaler og meitemark lever i et samspill vi bare så vidt begynner å forstå. Noe av mikrolivet samarbeider med planterøttene og bistår i plantene i å hente næringsstoffer, mens andre er negative for planten.

God jord legger til rette for at det samarbeidende mikrolivet trives. Mye forskning tyder på at biokull og materiale fra kompost – slik all jord fra Jordpro inneholder – har en positiv effekt på det gode jordlivet.

I utviklingen av vår FRODI Langtidsjord var målet å komponere en jordblanding som passer til et bredt spekter av de vanligste plantene. For å teste ulike blandinger samarbeidet vi med Skjetlein videregående skole – Grønt kompetansesenter som utdanner fremtidens grønne fingre.

100 potter

3 hovedblandinger med variabelt innhold av gjødsel, biokull og leire ble testet opp i mot tradisjonell torvblanding som kontroll med samme gjødselsmengder. Med tre gjentak av hver ble det ca. 100 potter totalt.

Agurk ble valgt som plante da den vokser raskt og forskjeller i vekstvilkår kjapt blir synlige.

Hovedfunn

Vi skal ikke gå inn i alle detaljer, men noen av funnene er:

• Noen blandinger vokser nesten like bra som torvjord
• Kompostblandinger blir grønnere enn torvjord med samme nivå av gjødsel
• Kompostblandinger med biokull ser ut til å magasinere mye vann

Uttørking ble ikke testet spesifikt, men ut fra observasjoner er det god grunn til å anta at kompostblandinger med biokull vil tåle tørke godt – og noe som vil testes mer grundig ved senere forsøk.

Som ventet er det større variasjon i de testede kompostbaserte blandingene, men vi ser også at de beste blandingene viser vekst på høyde med torv.

Vi fant en oversikt som sammenlignet de ulike landene hos EUROSTAT – og som også viser utviklingen over tid.

Ikke overraskende er det en viss sammenheng mellom generelt velstandsnivå og avfallsmengder, og med det som utgangspunkt kan vi se tegn på at velstanden har økt siden 2005.

Statistikk er avhengig av godt tallmateriale. Hvordan innrapporteringen foregår har forskjellige tradisjoner i de ulike landene og hva som regnes med i kommunalt avfall, men Eurostat mener selv at tallene er representative etter at det ble gjort en harmonisering av innrapporteringen i 2003.

Heldigvis ser det ut til at vi slår danskene, men for våre andre naboer ser det verre ut.

På den gledelige siden ser vi at mengden som materialgjenvinnes er stadig økende, men dessverre viser den også at det fremdeles er mye bruk av deponi og forbrenning. Bedre løsninger må komme raskt om vi skal nå målene som er satt.

Mengden som kompostering er svakt økende, men har fremdeles mye potensiale. Vi ser frem til at Jordpros teknologi for gjenvinning av organisk avfall er godt nok demonstrert til at vi kan utvide til flere land og bidra til bedre løsninger.

Anslagsvis en reduksjon på 10% ifølge en rapport som ble lagt frem nylig https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bransjeavtalen-om-reduksjon-av-matsvinn-hovedrapport-2020/id2891243/

Det er under delmålet på 15% men tallene er usikre og i tillegg preget av spørsmål rundt mulige midlertidige forskjeller grunnet Corona.

Matavfall er en av hovedråvarene i Jordpros prosess og det ser dessverre ikke ut til at det blir mangel på råvarer med det første.

Under har vi limt inn litt interessant grafikk fra rapporten.

En artikkel på NRK anbefales også.
https://www.nrk.no/norge/norge-ligger-darlig-an-til-matsvinn-mal-i-2030-1.15761429

Det viser en studie fra Nibio hvor kompostering av biorest er sammenlignet med kun kompostering. Biorest er restproduktet etter biogassproduksjon og må ofte etterbehandles for å stabiliseres og for å fjerne lukt.

Matavfall bør komposteres direkte – det gir lavere klimautslipp, og næringsstoffene og karbonet tilbakeføres til jorda for ny plantevekst.  Det vil øke det organiske innholdet i jorda, noe som er viktig for en god og frodig jord. 

Les hele artikkelen fra side 34 på https://issuu.com/bk.no/docs/midtpunkt_2_webfil_150_out

Innovasjon Norge har vært tett involvert i prosessen som nå leder fram til vårt pilotanlegg hvor vi skal produsere ressurseffektiv organisk gjødsel og bærekraftige jordprodukter. Målet er å produsere klimavennlig organisk gjødsel som tar med seg det beste fra både kunstgjødsel og husdyrgjødsel.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten Innovasjon Norges support gjennom økonomisk tilskudd og som sparringspartner. Vi takker for turen så langt og ser fram til å komme i drift i løpet av 2020.

Les hele saken HER